Avansert forklaring av effektfaktoren til induksjonssmelteovn

Høynivåforklaring av effektfaktoren til induksjonssmelteovnen: I den induktive belastningskretsen oppstår toppverdien til gjeldende bølgeform etter toppverdien til spenningsbølgeformen. Separasjonen av toppene til de to bølgeformene kan uttrykkes ved kraftfaktoren. Jo lavere effektfaktor, desto større er separasjonen mellom de to bølgeformtoppene. Paulkin kan bringe de to toppene nærmere hverandre igjen, og dermed forbedre effektiviteten til systemet.

Effektfaktoren er en av de viktige tekniske dataene til AC-kretser. Nivået på effektfaktor er av stor betydning for bruk og analyse av elektriske induksjonssmelteovner, samt studiet av elektrisk energiforbruk og andre problemstillinger. Den såkalte effektfaktoren refererer til cosinus til faseforskjellen mellom spenningen U i begge ender av ethvert to-terminalnettverk (en krets med to kontakter til omverdenen) og strømmen I i den. Strømforbruket i toterminalnettverket refererer til gjennomsnittseffekten, også kalt aktiv effekt, som er lik: P=UIcosΦ. Fra dette kan det sees at effekten P som forbrukes i kretsen avhenger ikke bare av spenningen V og strømmen I, men den er også relatert til effektfaktoren. Effektfaktoren avhenger av belastningen i kretsen. For resistive belastninger er faseforskjellen mellom spenning og strøm 0, så strømfaktoren til kretsen er størst (); mens for rene induktive kretser er faseforskjellen mellom spenning og strøm π/2, og spenningen leder strømmen; i ren kapasitans I kretsen er faseforskjellen mellom spenningen og strømmen-(π/2), det vil si at strømmen leder spenningen. I de to sistnevnte kretsene er effektfaktoren null. For generelle belastningskretser er effektfaktoren mellom 0 og 1.